Det var en gang for lenge siden, to mennesker kalt Enelia og Arnorb, bedre kjent som foreldrene til Dødsprinsessen. Deres liv var perfekte helt til den dagen hvor Dødsprinsessen ble født. De fryktet henne på grunn av merkene hun hadde, og forlot henne i skogen, like utenfor Lethuriel Skog. Der ble hun funnet av høyalvene. Hun ble oppdratt som en kriger, og hun måtte kjempe for alt hun ville ha. Når hun fylte 10, ble hun som alle guttene satt ut i villmarken (gammel test som feier de svake av banen, og lar de sterkeste overleve) som den enste jenta i historien. Selv om alvene var glad i henne, så ville de ikke ha henne der (pga profetien om en liten jente som kom til å forandre verden, enten til bedre eller verre). Men etter at hun var den eneste som kom tilbake i livet måtte de se sannheten i øynene. Denne jenta var for sterk til å å kunne jage henne bort. Derfor fikk hun joine krigerne når de forsvarte Skogen. Etter at et par angrep på skogen ble slått tilbake på, så alle hennes sanne talent. Hun var en snikmorder. Hun kunne snike seg opp til fiende uten at den merket det, og drepe den. Før de andre krigerne fikk gjort noe, var hele hæren av fiender tatt livet av, takket være Dødsprinsessen. Dette var grunnen til at hun ble kronet. Ikke som dronning. Men som en krigerprinsesse og en forsvarer av Skogen. Derav navnet hennes, Lethuriel. Vært år framover ble hun skjenket en ny gave. Først en dolk med navnet hennes på, så et sverd med «Dødsprinsessen» inngravert. Og ikke tro at hun er forsvunnet siden det er over 100 år siden. Og nei, hun forsvarer fortsatt skogen sin, men det er lenge siden noen har sett henne. Og det går rykter om at sjelen henne vil vandre rundt grensene til Lethuriel Skog etter at hun dør, på jakt etter inntrengere.
Ja, jeg vet at hele historien er litt rar, men den dukket opp i hodet mitt for ikke lenge siden, og jeg måtte bare skrive den ned. Og dette ble resultatet. Så jeg bestemte meg for å dele den med dere, ettersom den handler om å kjempe for det du tror på og det du bryr deg om. Da håper jeg at dere tar det som en utfordring og finner en slik historie selv.
Jaja, også ble dette et langt innlegg.
-Alexa
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar