Frykt

«Life is hard, so live the moment and don't wait for next day, cuz' you'll never know what will happen»

Ja, jeg vet at engelsken min ikke er bra, så ikke kommenter det.

Dette dukket opp i hodet mitt for ca. 1 uke siden, men jeg har bare hatt påskeferie, fri for blogging (Ja, jeg vet det, det høres dumt ut, ettersom jeg nettopp opprettet denne bloggen,men jeg har hatt en før denne).

Hele greia høres skikkelig dyster og mørk ut. Men det hele har en mening. Som dere sikkert ser, så handler det om å leve i nuet, ettersom man aldri vet hva som kan skje. Grunnen er jo enkel, hva vet vi om morgendagen? Ikke noen ting. Hva om bussen man vanligvis tar krasjer? Eller man får beskjed om at man har kreft?

Høres det sykt ut? Hehe. Jeg skjønner hvis dere mener det. Men som sagt, man vet aldri.

Etter terrorangrepene på t-baner og tog rundt om i Europa turte jeg nesten ikke å ta toget selv. Satt og skalv bare ved tanken. Kjempeskummelt! Kan ikke si at jeg er helt fri for frykten, men slik er det nå. Og ved juletider i fjor var det jo en som prøvde i Stockholm. Det hjalp ikke når klassen skulle dit etterpå. Fy flate som jeg var redd.

Men skal man la slik frykt styre en? Jeg prøver hardt å få min under kontroll, slik at jeg kan leve og gjøre som jeg vil uten å være redd. Jeg vet ikke om mange som gjør det, men jeg kunne fint trenge noen tips, ettersom det er ganske plagsomt.

F. eks er jeg nesten blitt kvitt frykten for mørket og det å bli forfulgt. Har jobbet hardt med det. Startet i det små med at jeg gikk ut med søpla etter mørkets frambrudd. Og ikke tro at jeg ikke var redd, for det var jeg. I tillegg kommer jeg mange ganger så sent hjem fra skolen, at det ofte er kjempemørkt når jeg skal hjem. Da går jeg med musikk på ørene, slik at jeg slipper å høre alle lydene rundt meg. Utrolig effektivt. I vinterferien gikk jeg for første gang ute i mørket alene uten musikk på ørene. Og jeg var ikke redd! Kjempestolt av meg selv.

Denne frykten har jo hindret meg. Jeg kunne ikke gå ut etter mørkets frembrudd. Ikke til venner, ikke på fest. Høres dumt ut, men slik var det.

Men nå burde jeg kanskje slutte, for dette innlegget ble veldig langt.

Noen andre som sliter med frykt??

-Alexa