tirsdag 31. mai 2011
mandag 30. mai 2011
Jumpstyle ^^
Har såå lyst til å lære meg jumpstyle. Noen som vil være med?
-Alexa
søndag 29. mai 2011
torsdag 26. mai 2011
onsdag 25. mai 2011
Copyright
Hi
Jeg vil bare si at på diktene jeg legger ut er det copyright. Det er jeg som har skrevet dem, og jeg vil ikke at folk skal kopiere dem uten lov fra meg. Takk ^^
I just wanna say that it's copyright on the poems I have published. I wrote them, so I don't want people to copy them without permission. Thanks ^^
Jeg vil bare si at på diktene jeg legger ut er det copyright. Det er jeg som har skrevet dem, og jeg vil ikke at folk skal kopiere dem uten lov fra meg. Takk ^^
I just wanna say that it's copyright on the poems I have published. I wrote them, so I don't want people to copy them without permission. Thanks ^^
I Wish
I wish it could be us
I wish it can last forever
I can feel your pain
I can see your tears
I can hear your "Goodbye"
I wish it wasn't true
I wish that you could see that
I love you
No matter what
I wish it wasn't like this
I wish it can get better
I wish for you
As you wish for me
I wish it can last forever
I can feel your pain
I can see your tears
I can hear your "Goodbye"
I wish it wasn't true
I wish that you could see that
I love you
No matter what
I wish it wasn't like this
I wish it can get better
I wish for you
As you wish for me
tirsdag 24. mai 2011
Førstehjelpskurs
Hi
I dag skal jeg på et førstehjelpskurs, så jeg kommer ikke til å blogge så mye, men skal prøve å få lagt ut "dagens bilde".
-Alexa
I dag skal jeg på et førstehjelpskurs, så jeg kommer ikke til å blogge så mye, men skal prøve å få lagt ut "dagens bilde".
-Alexa
mandag 23. mai 2011
fredag 20. mai 2011
Dagens Bilde
Hvert merke står for en som dør. Til sammen telte jeg 27 stk, men jeg er ikke sikker, og ikke har jeg sjekket det selv. Men man må ha fritids for å gjøre sånn ass.
torsdag 19. mai 2011
Dagens Bilde
Nå skal jeg starte med en ny ting. Jeg skal ha dagens bilde. Det betyr at hver dag skal jeg legge ut et bilde som jeg har funnet som jeg synes fortjener titlen. Her er dagens.
Helt riktig, stalkere er skumle. De er ikke romantiske.
Helt riktig, stalkere er skumle. De er ikke romantiske.
onsdag 18. mai 2011
Bruno Mars - Grenade .... Eller ikke??
Må bare dele denne med dere. Jeg lo ganske mye da jeg fant den. Liker delen med "Why where they open?". LoL
tirsdag 17. mai 2011
Would You?
Would you say no
if you knew it was my last day?
Would you see me
if I cried?
Would you hear me
if I wanted to say “Goodbye”?
Would you feel as I feel?
Would you say goodbye
with tears in your eye?
Would you feel the sorrow
as I do?
Would you get by?
Would you realize the fact?
Take it as it is?
Or hide it?
if you knew it was my last day?
Would you see me
if I cried?
Would you hear me
if I wanted to say “Goodbye”?
Would you feel as I feel?
Would you say goodbye
with tears in your eye?
Would you feel the sorrow
as I do?
Would you get by?
Would you realize the fact?
Take it as it is?
Or hide it?
torsdag 12. mai 2011
onsdag 11. mai 2011
Stolt ^^
Hi
Ville bare fortelle at jeg er stolt av meg selv. Statestikken min viser at jeg har masse lesere fra Norge, men også fra USA og Tyskland.
For alle som bor i USA og Tyskland. Jeg skriver ikke så mye på engelsk, men skal prøve å få skrivd noen innlegg på engelsk. Og jeg kan ikke tysk. Jeg hadde tysk i et år, men jeg lærte ingenting her.
Kos dere vidre, for det skal jeg ^^
-Alexa
Ville bare fortelle at jeg er stolt av meg selv. Statestikken min viser at jeg har masse lesere fra Norge, men også fra USA og Tyskland.
For alle som bor i USA og Tyskland. Jeg skriver ikke så mye på engelsk, men skal prøve å få skrivd noen innlegg på engelsk. Og jeg kan ikke tysk. Jeg hadde tysk i et år, men jeg lærte ingenting her.
Kos dere vidre, for det skal jeg ^^
-Alexa
tirsdag 10. mai 2011
Fredag 13
Hi
Denne gangen blir fredag den 13 veldig moro. Først blir vi trukket opp til eksamner, og så kommer en venninne til meg. Skal kose meg. Og etter det er det fest. Deilig.
Men, snakkes, jeg må inn til norsken.
-Alexa
Denne gangen blir fredag den 13 veldig moro. Først blir vi trukket opp til eksamner, og så kommer en venninne til meg. Skal kose meg. Og etter det er det fest. Deilig.
Men, snakkes, jeg må inn til norsken.
-Alexa
mandag 9. mai 2011
Ny Utforming
Hi
Som alle kan se har jeg fått ny utforming på bloggen. Jeg håper dere liker den. Nå venter jeg bare på at skolen skal bli ferdig så jeg kan dra hjem og nerde Lady Gaga!
Btw, vil takke Katta for at hun hjalp meg. Dere kan lese bloggen hennes her: www.pusekatten-katta.blogspot.com
Snx
-Alexa
Som alle kan se har jeg fått ny utforming på bloggen. Jeg håper dere liker den. Nå venter jeg bare på at skolen skal bli ferdig så jeg kan dra hjem og nerde Lady Gaga!
Btw, vil takke Katta for at hun hjalp meg. Dere kan lese bloggen hennes her: www.pusekatten-katta.blogspot.com
Snx
-Alexa
søndag 8. mai 2011
Katty's Flowers
Hi
Nå har Katty funne nye bilder hun vil bidra med. Her er noen av blomsterdekorasjoner hun har laget.
Dette var dagens bilder. Synes dere ikke at Katty er flink??
-Alexa
Nå har Katty funne nye bilder hun vil bidra med. Her er noen av blomsterdekorasjoner hun har laget.
Dette var dagens bilder. Synes dere ikke at Katty er flink??
-Alexa
fredag 6. mai 2011
torsdag 5. mai 2011
Music For Life
Disse sangene har jeg likt siden jeg var liten. De har en mening, de er utrolig fine. Dere får kose dere med dem.
-Alexa
onsdag 4. mai 2011
Fia
Når jeg var 14 lærte jeg noe her i livet. Ikke noe som alle andre lærte, men likevel noe viktig.
Jeg hadde satt meg ned på en benk i parken, det var kaldt ute. Jakka var på og frostrøyken sto. Like etter at jeg hadde satt meg ned durte det i lommen min. En melding hadde tikket inn. Fra deg. Med en gang jeg så den løp jeg. Jeg måtte vekk, vekk fra alt, vekk fra sivilisasjonen. Et sted der ingen kunne nå meg. Et lite sted, et trangt sted, men hvor finner man sånt i byen. Bare ett sted, og dit var jeg på vei.
Trærne og veiene ble til en dis, og luften pisket i håret mitt. Alt dette føles deilig ut mot huden min, det passet meg bra i dag.
Så fort jeg fant fram sank jeg ned på bakken. Det var kalt der, fuktig også, og mørkt, det var bekmørkt der. Over meg var det mørkt, under meg var det mørkt og rundt meg. Ingen kunne finne meg her.
Endelig kunne jeg slippe tankene til. Det kunne bare ikke være sant, det var ikke mulig. Men noe som kom fra deg var aldri en spøk. Og dette kunne jeg ikke takle, det var bare for vondt. Hvordan kan sånt være mulig, også fra deg da. Jeg som trodde alt var bra. Jeg hadde jo snakket med deg for bare et par timer siden, du hadde ledd. Men ikke nå lenger.
Nå så alt bare mørkt ut, hele fremtiden. Hvordan skal man komme seg gjennom noe sånt? Hvordan kan man bare leve videre som om ingenting har skjedd? Men jeg, jeg skal aldri glemme det. Aldri.
Og hva med familien din, hva kommer til å skje med dem. Siden de er utenbys, så vet de ikke noe. De kommer antageligvis ikke til å få vite det før de kommer hjem. De kommer sikkert ikke til å komme over det, de heller. De er jo så glad i deg. Hvordan kunne du Fia? Dette kommer til å merke familien din til evig tid.
Hele byen kommer til å få sjokk. Dette er ikke noe alle har ventet. Hvordan kunne de det? Du var jo alltid en gledespreder. At dette kunne skje med deg, det kunne ingen ha ventet.
Hvordan kan fuglene fortsette å kvitre etter dette? Hvordan skal vi komme oss gjennom det? Hva kan fremtiden bringe nå? Hvem kan bare leve videre etter dette? Hvorfor skulle dette skje? Deg, hvorfor deg? Hvorfor? Hvordan?
Spørsmålene surrer rundt i hodet mitt, men det kan de bare gjøre, for jeg vil ha svar. Dette skal ikke skje med en jente på 14 år. Det skal det bare ikke! Det er ikke slik gud vil ha det.
Hva med meg? Hvordan kunne du gjøre noe sånt noe, Fia? Hvordan? Du vet at jeg ikke kommer til og komme over dette. Det vet du. Jeg, som familien, jeg vil være merket. På grunn av deg, Fia.
Det rasler i blader utenfor, og noen pinner knaser. Hvem kommer hit? Hvem vet om dette stedet? En rufsete mann kommer inn. Skjorta er tynnslitt, buksa er opprevet. Det er bare filler han går med. Han ser med på meg med et tannløst glis. Hvem kan smile nå?
Jeg kommer meg opp, og setter avgårde, jeg vil ikke være på et sted sammen med noen nå. Aldri mer. En slik verden, som bare går videre må jeg bort fra. Skal jeg ta følge, Fia?
Igjen durer det nede i lommen min, men jeg ignorerer det. Jeg vil ikke snakke med noen, for den jeg vil snakke med er ikke her. Men snart, snart skal jeg ta følge. Bare vent på meg, Fia. Du må vente. Hvis du kan, kan jeg og. Jeg følger etter, du vet det, men du må vente.
Denne historien skrev jeg til tentamen i norsk. Den er bare fiksjon!
-Alexa
Jeg hadde satt meg ned på en benk i parken, det var kaldt ute. Jakka var på og frostrøyken sto. Like etter at jeg hadde satt meg ned durte det i lommen min. En melding hadde tikket inn. Fra deg. Med en gang jeg så den løp jeg. Jeg måtte vekk, vekk fra alt, vekk fra sivilisasjonen. Et sted der ingen kunne nå meg. Et lite sted, et trangt sted, men hvor finner man sånt i byen. Bare ett sted, og dit var jeg på vei.
Trærne og veiene ble til en dis, og luften pisket i håret mitt. Alt dette føles deilig ut mot huden min, det passet meg bra i dag.
Så fort jeg fant fram sank jeg ned på bakken. Det var kalt der, fuktig også, og mørkt, det var bekmørkt der. Over meg var det mørkt, under meg var det mørkt og rundt meg. Ingen kunne finne meg her.
Endelig kunne jeg slippe tankene til. Det kunne bare ikke være sant, det var ikke mulig. Men noe som kom fra deg var aldri en spøk. Og dette kunne jeg ikke takle, det var bare for vondt. Hvordan kan sånt være mulig, også fra deg da. Jeg som trodde alt var bra. Jeg hadde jo snakket med deg for bare et par timer siden, du hadde ledd. Men ikke nå lenger.
Nå så alt bare mørkt ut, hele fremtiden. Hvordan skal man komme seg gjennom noe sånt? Hvordan kan man bare leve videre som om ingenting har skjedd? Men jeg, jeg skal aldri glemme det. Aldri.
Og hva med familien din, hva kommer til å skje med dem. Siden de er utenbys, så vet de ikke noe. De kommer antageligvis ikke til å få vite det før de kommer hjem. De kommer sikkert ikke til å komme over det, de heller. De er jo så glad i deg. Hvordan kunne du Fia? Dette kommer til å merke familien din til evig tid.
Hele byen kommer til å få sjokk. Dette er ikke noe alle har ventet. Hvordan kunne de det? Du var jo alltid en gledespreder. At dette kunne skje med deg, det kunne ingen ha ventet.
Hvordan kan fuglene fortsette å kvitre etter dette? Hvordan skal vi komme oss gjennom det? Hva kan fremtiden bringe nå? Hvem kan bare leve videre etter dette? Hvorfor skulle dette skje? Deg, hvorfor deg? Hvorfor? Hvordan?
Spørsmålene surrer rundt i hodet mitt, men det kan de bare gjøre, for jeg vil ha svar. Dette skal ikke skje med en jente på 14 år. Det skal det bare ikke! Det er ikke slik gud vil ha det.
Hva med meg? Hvordan kunne du gjøre noe sånt noe, Fia? Hvordan? Du vet at jeg ikke kommer til og komme over dette. Det vet du. Jeg, som familien, jeg vil være merket. På grunn av deg, Fia.
Det rasler i blader utenfor, og noen pinner knaser. Hvem kommer hit? Hvem vet om dette stedet? En rufsete mann kommer inn. Skjorta er tynnslitt, buksa er opprevet. Det er bare filler han går med. Han ser med på meg med et tannløst glis. Hvem kan smile nå?
Jeg kommer meg opp, og setter avgårde, jeg vil ikke være på et sted sammen med noen nå. Aldri mer. En slik verden, som bare går videre må jeg bort fra. Skal jeg ta følge, Fia?
Igjen durer det nede i lommen min, men jeg ignorerer det. Jeg vil ikke snakke med noen, for den jeg vil snakke med er ikke her. Men snart, snart skal jeg ta følge. Bare vent på meg, Fia. Du må vente. Hvis du kan, kan jeg og. Jeg følger etter, du vet det, men du må vente.
Denne historien skrev jeg til tentamen i norsk. Den er bare fiksjon!
-Alexa
tirsdag 3. mai 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)